Fiansiering

Norges Brannkasse alene regnet med et tap på kr. 9.459.820,- etter Ålesundsbrannen. I tillegg til denne summen kom tapet av løsøre og bygninger som var forsikret andre steder enn i Brannkassa. Dette tapet ble kalkulert til ca 70% av forsikringssummen i Brannkassa, altså kr. 6.621.874,-, og det totale tapet i forbindelse med Brannen skulle da bli ca. 16.100.000,-.

Takst for bygninger i Ålesund før Brannen       11.770.000,-
Takst for de brente bygningene              9.459.820,-
Takst for de gjenstående bygningene          2.310.450,-

Branntakst for bygninger i Ålesund 1910         21.426.740,-
Branntakst for gjenstående bygninger 1904       2.310.450,-

Bygd i perioden 1904 – 1910              19.116.290,-


Denne oversikten viser at Ålesunds befolkning måtte investere nesten 10 millioner kroner de første 6 åra etter brannen for å reise byen fra branntomtene. Gjenreisingen av Ålesund foregikk like etter en internasjonal økonomisk krise, ”Kristianiakrisa” som kom i 1899. Det var først og fremst en hovedstadskrise, men også en bykrise, og først i 1903 var den noenlunde avviklet.

Men de økonomiske problemene var fortsatt reelle i 1904, og Norges Brannkasse hadde ikke nok penger til å betale ut forsikringssummen til Ålesund på vanlig måte. I stedet ble summen utregnet prosentvis på alle premietakere over hele landet, og dette var den siste gangen denne metoden ble benyttet.

Den økonomiske oversikten ovenfor viser at gjenreisingsarbeidet krevde kapital langt større enn forsikringssummene som ble utbetalt. Murhusene ble dyrere enn branntaksten for trehusene som brente, de nye husene var i de fleste tilfeller større enn de gamle, og finansieringsproblemene meldte seg ganske fort. Det var bare Hypotekbanken og sparebankene som kunne låne ut penger med pant i fast eiendom, og begge var nokså restriktive. I tillegg var det svært vanskelig å få støtte fra det offentlige, særlig for Ålesund, fordi det hersket en sterk mistillitt til finansiering av fiskeribyer.

Pengeproblemene i Ålesund ble delvis løst på en måte som vakte oppsikt. O.r.sakf. K.Fr.Brøgger i Ålesund startet arbeidet med å skape en gjensidig og ansvarlig låneforretning av huseierne i byen for å skaffe de nødvendige midlene. Han utarbeidet lovene for en kredittforening i Ålesund etter mønster fra ”Danske Kreditforeninger”. På denne måten slo lånetakerne seg sammen i 1905 for å skaffe seg lån på grunnlag av kollektivt ansvar, og kredittforeningen fikk stor oppslutning. Eiendommer til en samlet verdi av 5 millioner kroner basert på de gamle branntakstene ble meldt inn.
Denne kredittforeningen var den første av sitt slag i Norge, og den skaffet huseierne et lån på 5 millioner kroner med 4,5% rente. Centralbanken delte lånet med Landmandsbanken i København.

Økningen i kommuneskatten fra 13,2% i 1904 til 17% i 1908 gjorde pengeproblemene større for husbyggerne, og kommunens økonomi ble heller ikke problemfri. Kommunens gjeld, som i 1903 var på 933.000,- kroner, hadde i 1907 steget til over 2 millioner kroner, og mange av dem som leverte varer og tjenester til de brannlidte måtte vente på betalingen. Arkitekten Jens Z.M. Kielland skrev følgende i et brev til familien:

”Altid skal her være noget i veien og saa er folk saa trege med betalingerne selv folk som har penge i overflod i kassen maa purres flere gange. Jeg har nu havt min dame løbende med regninger paa 7 a 8oo Kr i over otte dage uden at kunne faa noget ind. Om et par dage heter det bestandig.”

Den neste økonomiske verdenskrisen som også rammet Norge, kom allerede i 1907 – 08 og fikk innvirkning på den siste fasen av gjenreisingsarbeidet i Ålesund.