Regulering

Den nesten totale utslettingen førte til at Ålesund måtte bygges opp igjen fra grunnen. En stod ovenfor den sjeldne oppgaven å kunne planlegge og skape en helt ny by på kort tid. En skulle jo tro at en slik situasjon åpnet for sjanser til vidtgående endringener av byplanen, slik at den nye byen fikk et annet helhetspreg enn den gamle.

På formannskapsmøtet den 25.januar, to dager etter brannen, ble problemet med ny byregulering fremsatt av ordfører Henr. Frisak. Han mente at kommunen trengte ekstra hjelp til dette vanskelige og tidkrevende arbeidet. Det hastet med å få utarbeidet og godkjent en ny byplan slik at gjenreisingen av varige hus kunne settes i gang - slik at byen igjen kunne fungere.

I følge "Lov om Bygningsvæsenet for Landets Byer udenfor Kristiania, Bergen og Trondhjem af 27de Juli 1896", skulle reguleringskommisjonen sørge for alt som vedkom regulering, gjennomføringen av denne og nivellering av gatene. Denne loven gjaldt i 1904. Reguleringskommisjonen i Ålesund hadde følgende medlemmer i januar 1904:

Magistrat Anton J. Rønneberg, ordfører Henrik Frisak, formannskapsmedlem M. Bjørlo, stadskonduktør Eystein Jensen, stadsingeniør Johs. Solem, politimester M. Kvam, verftseier A.M. Liaaen og formannskapsmedlem Edv.A. Bye.

På grunn av det allsidige arbeidspresset på de kommunale maktorgan like etter brannen, ble det foretatt en viss tidsavgrenset maktdelegering på flere viktige arbeidsfelt. På den måten fikk magistrat Anton J. Rønneberg og ordfører Henr. Frisak fullmakt til å forberede spørsmål med tanke på assistanse til byens kartlegging og regulering.

Med støtte fra departementet ble ing. Fr. Næser ansatt i stillingen som reguleringssjef, og da reguleringskommisjonen den 13. februar hadde sitt første møte etter brannen, var Næser tilstede.

Den 24. mars 1904 lå ing. Næsers nye plan for regulering av de brente områdene klare til gjennomdrøfting i reguleringskommisjonen. Befaring av områdene var også en del av arbeidet.

Av særskilt interesse for gatereguleringen ble bygningsloven av 1896, §7, som bestemte at et kvartal ikke skulle ha større grunnflate enn 4000 m2, og den maksimale lengden ble satt til 100 m. på hver side. Gatene skulle være 12,5 m. brede, og de skulle være åpne i begge ender.

Ved approbasjon av reguleringen 5. juli 1904 ble det bestemt at gatene som markerte murbeltet i vest (Aspegata) og i øst (Gjerdegata) skulle være 20 m. brede og de skulle ha allèer av løvtrær.

Veg- og gateplassering i Ålesund var tidligere tilpasset det kuperte terrenget, og med tanke på kontakten med havneområdene fra de forskjellige bydelene. Nå ble det satt frem krav gjennom lokalpressen om en tidsmessig gateregulering med vekt på nivellering. Folk fra nærings- og forretningslivet fryktet at Ålesund ville miste konkurranseevnen til fordel for andre byer med lettere kommunikasjonsforhold, som derfor kunne tilby billigere varer.

 
Kart over Ålesund etter reguleringen i 1904