Noen få avbildninger

Et annet hjelpemiddei til å danne oss et inntrykk av framveksten, er et utvalg bilder, et kresent utvalg, bare tre stykker, to male1i og et fotografi. De er av litt forskjellig alder. Det eldste er en merkelighet, det er antakelig rettest å kalle det en karikatur, i alle fall er det ei pussig fordreining av Ålesund. Men likevel kan bildet tjene sin hensikt.

Johan Fredrik Leonhard Dreier er navnet til han som har laget det og signert det. Han har satt årstallet 1827 på det, og for øvrig har han utstyrt det med følgende tekst: «Byen Aalesund i Søndmøre i Romsdalens Amt, i baggrund Fieldet Sukkertoppen. »

Som vi kan se, er det ei voldsom utgave av Sukkertoppen han gir til beste! Ja, så kraftig har han stmkket den 314 meter høye Hessaklimpen at det slår oss at den som tar så hardt i på en del av bildet, er troende til å gjøre det på de andre delene også. Nei, man får ikke akkurat den store fidus til en som til de grader kan sløse med virkemidlene som den godeste Dreier her har gjort.

Men uansett hva som kan legges ham til last når det gjelder tilbereding og fordreining - han het jo Dreier! - så er det et interessant og nyttig bilde. Dreier har fått fram flere spesielle sider ved «Byen Aalesund», som altså ikke var blitt by på dette tidspunktet. Kunstneren har imidlertid oppfattet den som en by. Det var allerede noe byaktig over Ålesund. Og noe av det mest typiske for stedet, er i Dreiers øyne tydeligvis sjøbuene. Såpass mange at han har funnet for godt å lage ei rekke av dem - et trekk som alltid seinere har fulgt Ålesund.

Et annet artig poeng ved bildet er kirka og plasseringa av den. I 1827 var det ingen kirke i Ålesund, men Dreier har vel tenkt som så at de i alle fall trengte ei kirke snarest! Temmelig «riktig» plassert er den også. (Det er vel ellers Borgundkirka han har hatt i edndiing, og plassert den der den passet best for komposisjonen av bildet.)

Den andre tegna og malte gjengivelsen av Ålesund er av en ganske annen natur. I grunnen er det eneste likhetspunktet mellom J.F.L. Dreiers og den vi nå skal omtale, at de er tegnet og fargelagt av menneskehånd begge to. Også at motivet er Ålesund. Men - som vi snart skal erfare - der slutter også likheten mellom dem. Det er tegnelærer Knud Ekrolls mest kjente Ålesunds-bilde vi har med å gjøre. Ei upåklagelig naturalistisk framstilling, der det ikke forekommer særlig mange fordreininger og edndrings forskyvninger akkurat.

Bildet er laget atskillig mange år seinere enn det Ålesund som det gjengir. Ekroll malte det nemlig i 1914, men det forestiller Ålesund i 1818. Det er praktisk talt hundre år som ligger imellom Ekroll og motivet, for å si det sånn. Og likevel - sammenholdt med observasjoner av strandlinjene og det tilstøtende terrenget - er det grunn til å feste lit til Ekrolls framstilling. Og det fortelles at Ekroll gikk grundig til verks med studier av alt tilgjengelig kartmateriale, folketellingslister, eiendomsskjøter, den tidens hustyper og det som ellers måtte være å oppdrive av kilder. Så ingen ting var overlatt til tilfeldigheter.

Naturligvis hadde det vært å ønske at Ekrolls bilde var ei samtidig skildring av Ålesund. Men på den annen side, etter å ha stiftet bekjentskap med Dreiers akvarell fra 1827, så er det ingen grunn til å stole noe særlig på påliteligheten av enhver slags avbildninger, om de aldri så mye kan kalles samtidsskildringer!

Det er Ålesund by i emning vi her ser. Det er en slags embryo vi har med å gjøre, Ålesund på fosterstadiet. Allerede er utviklingstrekk synlige, trekk som med tida skal forsterkes eller svekkes, men som alltid vil være der med noe av sin opprinnelse i seg. Det er som menneskelige slektstrekk som går igjen fra generasjon til generasjon.