Alexander Lange Kielland ble født 18. februar 1849 i Stavanger og døde i Bergen 6. april 1906. Han var sønn av vicekonsul og rentier Jens Zetlitz Kielland (1816 - 1881) og Christiane «Janna» Lange (1820 - 1862), datter av prost Alexander Lange og Christiane Lange, født Aall Castberg. Trygghet preget Alexanders barndom i Stavanger. Men den tok slutt da moren, og etterhvert bestefaren, døde. Det kom en ny dame inn i huset, og hun var minst like religiøs som faren. Stemoren hadde haugianerbakgrunn, og hun oppdro sine stebarn strengt. Alexander var tredje eldst i en søskenflokk på opprinnelig syv; den yngste broren døde bare noen dager gammel. Denne fødselen førte til at moren senere døde av hjertesvikt. Selv var Alexander nærmest knyttet til de to eldste søsknene, Jacob (1841-1915), og Kitty, døpt Christine Lange Kielland (1842-1913).

Sommeren 1867 var Alexander 18 år. Han hadde fullført tolv år på Stavanger latinskole på Kongsgaard, og reiste til Kristiania for å studere jus. Men han mislikte byen. Studenten Alexander L Kielland deltok lite i studenterlivet, men han ble likevel lagt merke til; ikke minst på grunn av sitt tiltalende ytre.  Men det viser seg at Alexander Kielland tumlet med dikterdrømmer allerede i studietiden Det fortelles at han pakket inn de bøkene han lånte på Universitetsbiblioteket så godt at ingen tilfeldig kamerat skulle få innsyn i hva han drev på med. Hans nøkterne forstand holdt ham likevel i sjakk, ikke noe "skaberi" eller noe han ikke mestret.

l desember 1871 fikk Kielland sin eksamen, og han kunne reise hjem igjen til sin kjære by Stavanger, sin familie og ikke minst sin forlovede Beate. Beate Ramsland ble født i 1850, og hun var 16 år da hun forlovet seg med Alexander. Vel hjemme i Stavanger begynte Alexander Kielland som kontorist hos fogd Michelet, men allerede i mars 1872 kjøpte han Malde Teglverk ved Hafrsfjord like utenfor Stavanger. l september det samme året ble Alexander og Beate viet i byens domkirke.

Beate og Alexander fikk fire barn: Jens Zetlitz (1873),Alexander Lange (1874), Beate, eller Baby som hun kom til å hete (1876), og Else (1882). Arbeidet ved teglverket var sesongbetont; når frosten kom, måtte produksjonen innstilles. Kielland brukte å ri fram og tilbake, men da det var på det travleste, leide han et lite hus ved teglverket hos "gamle Madame Nielsen". Hit flyttet også Beate og barna i sommermånedene, og det var her, på et kvistværelse, han skrev på novellene, og senere Garman & Worse.

Det var mens han drev Malde Teglverk, at Kielland gjennomgikk sin rikeste utvikling. Det var en stormfull tid i vårt åndsliv, og da driften lå nede på teglverket, fikk Kielland uavgrenset tid til å lese. Forfatterne han leste var mange; Spinoza, Shakespeare, Charles Dickens, Bjørnson, Lie og John Stuart Mill for å nevne noen. Alexander L Kielland gikk systematisk til verks, og tilegnet seg tanker som dannet utgangspunktet for sitt eget samtidige engasjement. Trykket vokste; spørsmålet var hvordan han skulle kunne uttrykke alt det som gjæret i ham.

I 1878 skriver Alexander L Kielland ferdig "En skipperhistorie" og "Paa hjemveien". Han leser opp sine ting og får positiv respons, blant annet av Dagbladets redaktør. Alexander hadde ikke lenger overskudd til teglverket og overlot ansvaret til fetteren, Andreas Sømme. Alexander L Kielland regnet "Paa hjemveien" som sin debut, mens Gyldendal regnet novellettene, som kom året etter, som hans debut. Da Alexander Lw Kielland reiste til Paris i mai 1878, så hadde han allerede vært på sin første utenlandsreise. Den foretok han i 1874 til Tyskland, der han blant annet var innom søsteren Kitty, som studerte i Leipzig. 

Vel hjemme kommer manuskriptene fra Kiellands hånd på løpende bånd: 1. mai 1879 kommer Novelletter ut, romanen Garman & Worse kommer i april 1880 og Nye novelletter og For Scenen i november samme år. Alexander L Kielland har mer på lager, Arbeidsfolk og Else i 1881, Skipper Worse og To novelletter fra Danmark i 1882, Gift i 1883 og Fortuna i 1884. I denne perioden dro han igjen til Danmark Faren døde i 1881, omtrent samtidig som Kielland fikk solgt Malde Teglverk, og dermed følte han seg fri til å bevege seg som han ville. Han reiste til København i mars, og dermed kunne Kielland utfolde sine sosiale evner. Hver lørdag holdt de åpent hus og samlet det som Danmark på den tiden eide av litterære størrelser i sine stuer. Her var også Bjørnson, Ibsen, Jonas Lie og Strindberg innom.

Alexander L Kielland forvandlet den lille byen Stavanger og handelshuset Kielland til europeisk litteratur. Han brukte familiens historie med den elegante patrisierboligen Ledaal som sentrum, og diktet alt om til eget bruk i romanene sine. l oktober 1886 reiser Alexander L. Kielland på sin andre tur til Frankrike. Den varer til juni i 1888, men var opprinnelig ment å vare lenger. Han var imidlertid ikke å styre etter at foreldrehjemmet ble ledig, han måtte hjem til Bredevannet og byen.

Selv om flere verker hadde kommet til etter Fortuna i 1884, stolte ikke Kielland lenger på at han kunne livnære seg og familien på forfattervirksomhet da han kom tilbake til Stavanger, og han lette etter fast arbeid. I 1888 lurte han på om han skulle stille opp til stortingsvalget som kandidat for det rene Venstre, men fikk ikke støtte for ideen og slo det fra seg. I 1889 var han redaktør for Stavanger Avis. I 1891 søkte Alexander L Kielland regjeringen i Kristiania om å få stillingen som Stavangers første borgermester Han møtte sterk motstand hjemme i byen, men til Bjørnstjerne Bjørnson skrev Kielland at han var " skabt som en Borgermester og kjendt i hver Krog af min By". 12. desember 1891 ble han utnevnt til borgermester av regjeringen. Alexander Lange Kielland var borgermester i Stavanger inntil han flyttet til Molde i 1902 og ble amtmann i Romsdal.

De siste årene hadde Alexander L Kielland mange opphold på Bergen Kommunale Sygehus. Han døde stille natt til 6. april 1906. 11. april ble han bisatt fra Stavanger Domkirke og gravlagt på Lagård Gravlund.