Kommunen tar grep

"Og da Bygningskunsten er de øvrige Kunstgreners Moder - architekture mater artium - vil herved Veien være banet for et rigere, skjønnere liv ogsaa i Søndmøringens fordringsløse Hjem under hans slitsomme daglige Virke."

Arkitekt Henrik Nissen, Aalesunds Blad 5.oktober 1906


Nå skal vi ta oss en tur på byen med Nissen .. . Og Nissen, det er den 56 år gamle arkitekt Henrik Nissen, regulerings- og bygningssjef i den tidligste gjenreisingsperioden. 

Da han om høsten 1906 var i ferd med å avslutte virksomheten sin i Ålesund, holdt han et oppsummerende foredrag om gjenreisinga. Og det han sa i den anledning ble gjengitt i avisene, i Søndmørsposten som et fyldig referat, mens Søndmøre Folketidende tydeligvis hadde fått tak i Nissens manuskript og trykt det i sin helhet. Foredraget er nok helst bygd på observasjoner Nissen hadde gjort over tid, på mange turer gjennom byens gater. Men når vi nå, snart hundre år etterpå leser det, kan det virke som en tur, ei vandring. Og i alle fall gjør vi det til det, ei byvandring som begynner på Skansekaia og slutter på Brunholmen .

Men før vi legger ut på vandringa, er det nødvendig å minne om at Henrik Nissen var en mann som hevdet at det å bygge hus var noe langt mer enn å skaffe folk hva som helst av tak over hodet. Han omtalte husbygging som en kunstart rett og slett: Og byggekunsten skulle ikke bare tjene praktiske formål, den skulle skape skjønnhet i tilværelsen også. Videre gjaldt det å unngå stilimitasjoner både fra andre land og fra fortida. Hver tid måtte tilstrebe å skape sin egen stil. Og dessuten var de som skulle forme husa , forpliktet til å ta hensyn til tenkemåte og levemåte i området der de skulle bygge. De måtte for all del ikke glemme at klimaet i Ålesund ikke var det samme som på Østlandet eller lenger sør i Europa . Og hva med samhørigheten mellom bygningene, hva med enh etligheten? Burde ikke husa til en viss grad innrette seg etter hverandre? Eller skulle det være fritt fram for alle innfall og utskeielser? 

Det er altså en mann som setter krav til både moral og skjønnhetssans hos dem som skal forme husa og byen, vi har fått som cicerone. Nissen ga dem ansvar som samfunnsskapere, intet mindre.

Som vi vil erfare på spaserturen, har Henrik Nissen en og annen innvending mot ett og hint av det som var bygd. Men det han hadde å si i så måte, blir nærmest for bagateller å regne, i forhold til enkelte andres uttalelser. Sånn som det Alexander Kielland, dikteren og amtmannen, fant for godt å gi til beste. Han døde i 1906 og fikk ikke se Ålesund ferdig gjenreist. Men våren 1905, da han besøkte byen, var gjenreisingsarbeidet kommet såpass langt at det gikk an å få et visst inntrykk av hvordan den nye byen kom til å bli.

 Kielland kan ikke ha blitt synderlig oppløftet av det han så. Les bare det han skriver i et brev til sin venn Guthorm Hallager, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, et brev datert 15. april 1905 og gjengitt i boka Amtmanden og expeditionschefen (Gyldendal 1969): «Ah! nu skulde De se Aalesund! Som opbrændt var den en smuk By imod nu, saa kan De tænk e Dem, - nei, De kan ikke tænke Dem naget saa rædsomt.»

 Noen år seinere - i 1921 - kom kunstmaler Axel Revold til Ålesund, til sin barndoms by. Revold - kunstmaler og professor ved Statens Kunstakademi i hovedstaden - var nemlig født og oppvokst her. Fødselsåret hans var 1887, så det var gamle Ålesund - førbrannbyen - han hadde fått lære å kjenne. Da Axel var 12-13 år, flyttet familien fra Ålesund til Nord-Norge. Nå var han altså i sin barndoms grønne dal. I byen som hadde gjennomgått slik ei omfattende forandring .

 Axel Revold hadde imidlertid ikke mye godt å si om den saka. I et intervju med Sunnmørsposten den 19. januar 1921 uttrykte han seg på denne måten : «Men det er trist å se byen igjen slik den er opbygget efter branden . Her er nok enkeltvis flere pene hus . Men det hele er planløst og smakløst.»

Kommunen tar grep

Regulering

Byplanlegging

Arbeidskraft

Arkitektene

Jugendstil

Finansiering

Murtvang

Den nye byen

bybrann.no   ©   2023