Nødhjelp

Hjelpen som kommer inn til Ålesund i dagene og ukene etter Brannen er mer enn imponerende, både fordi den er så stor og massiv, men også fordi den kommer fra nær sagt hele verden. De første hjelpesendingene kom selvfølgelig fra de nærmeste byene, som Molde, Bergen og Trondheim, men bare tre dager etter Brannen kommer de første skipene fra Tyskland, og dermed er den internasjonale nødhjelpsaksjonen i gang.

Den aller første som kom til byen med nødhjelp, var amtmannen i Romsdals Amt. Han holdt til i Molde, og så snart han fikk nyheten om ulykken i Ålesund, satte han i gang innsamling av klær, mat og medisiner og satte kursen sørover med D/S "Rauma". Allerede lørdag ettermiddag kom han frem til byen, mens det fortsatt var litt liv igjen i Brannen. Amtmannen var forfatteren Alexander Kielland.

Både i inn- og utland ble det samlet inn utstyr og penger til de brannlidte ålesunderne, og mange slags tilstelninger, fra basarer til revynummer og teaterforestillinger, ble arrangert med det samme formål for øyet. Av de mest kjente kan matinèen i Sarah Bernards teater i Paris nevnes.

All hjelpen som strømmet inn skapte et behov for organisering. Det måtte tas stilling til hvem som skulle ha hva, om det skulle brukes av det offentlige eller av private, og når det gjaldt rene pengegaver, måtte man også finne en rettferdig måte å fordele midlene på. Det ble opprettet komiteer til de forskjellige formålene, og etter mye frem og tilbake kom man omsider frem til en fordelingsnøkkel for de "til de brandlidte indkomne gaver".

I tillegg til klær, utstyr og pengegaver, kom det også store mengder mat til byen. Faktisk så mye at store deler ble lagret for senere bruk. Og selv om det i perioder var matmangel i byen, ble mye stående på lager i både måneder og år. Dette førte til stor misnøye i byen, og både opptøyer og trusler om rettssak mot kommunen ble resultatet.