Den aller første beskrivelsen av Ålesund vi kjenner til, er det vitenskapsmannen, forfatteren, Sunnmøres «oppdager », presten Hans Strøm som står for. Vi finner den i hans «Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør» - Sunnmørsbeskrivelsen, som den kalles for lettvinthets skyld. I første bok av dette mektige tobindsverket leser vi følgende om Ålesund: «Aalesund, som og er et ganske lidet Sund, ligger paa den Vestre Kant av Nørvøe, og skiller samme fra en anden liden Øe, kaldet Aspøe. Ved Søndre Aabning er Sundet trangt, og derhos saa grundt (eller saa lidet dybt) at man i Ebbe-Tiden maa trække Baaderne derigjennem med Hænderne, men mod Norden har det en større Dybhed og Bredde, saa at der falder en beqvem og sikker Havn, end og for Skibe, hvilke ofte kommer herind fra Valderhaug, især for at tage Vinter-Leie. Landet er paa begge Sider af Sundet ganske klippigt, men dog meget vel beboet, og overalt besat med saa mange Huuse, at Stedet har Anseende af en liden Dorp eller Bye.»
Boka som dette står i, var utgitt i 1762. Vi tør vel derfor si at Hans Strøm skildrer Ålesund omkring 1760. Og som vi skjønner, var det på denne tida ikke akkurat noe særlig mye storslagenhet over stedet. Ikke stort mer enn en tilfeldig opphopning av hus, virker det som det må ha vært.
Men allikevel, her er tross alt visse ansatser til noe mer. Stedet har i det minste «anseende » av en liten «Bye». Strøm bruker også ordet «Dorp », ei fornorsking av det tyske ordet Dorf, som vel best kan oversettes med landsby.
Det er uten tvil noe som holder på å utvikle seg på breddene av Aalesund - «et ganske lidet Sund» - mellom Valderhaugfjorden og Aspevågen. Mer og mer av handelsvirksomheten i distriktet er begynt å bli samlet omkring denne havna.
Handelssted på rekke og rad
Handelsvirksomhet var den gangen knyttet til offentlige rettigheter, som handelsmenn satt med som privilegier. Og de som hadde disse rettighetene, eller privilegiene, til å drive handel, holdt til på handelssted, det vil si på nes og i viker, på holmer og øyer, der det var kai og naust, ei eller to sjøbuer, et våningshus selvfølgelig, løe, stabbur, hus for tjenerskapet.
På strekninga langs Ålesundet, fra Brunholmen i nord til Storneset i sør, hadde det utover på 16- og 1700-tallet vokst fram flere slike handelssted. På Brunholmen, på Olsplass (det vil si i området der Apotekergata blir krysset av Bakkegata i dagens Ålesund) og på Hellen (dagens Apotekertorg) var det for eksempel handelssted. Og på andre sida av sundet lå Grimmergaard (omtrent på dagens St. Olav plass), Noteneset, Lorcheneset og Korsen . (Jfr. dagens gatenavn.)
Det lå handelssted spredt rundt omkring over alt på Sunnmøre, særlig i ytre strøk. Men i Ålesund hadde det dannet seg en konsentrasjon av dem, en fortetning og forsterkning. Og det holdt på å utvikle seg en sammenhengende bebyggelse på begge breddene av Ålesundet. Denne begynnende bydannelsen er det så Hans Strøm må ha sett starten på i de tidlige 1760-åra. Ålesund hadde anseende av «en liden Dorp eller Bye».
